Testparadokset:
Middelmådige på ungdomsskolen – i verdenstoppen som voksne
Bemerkelsesverdig, konkluderte Fellesskoleutvalget. Hvorfor er vi landet med lavtpresterende ungdommer og høytpresterende voksne?
Bemerkelsesverdig. Det ordet brukte Fellesskoleutvalget én eneste gang i sin 367 sider lange rapport, som er en slags oppsummering av Skole-Norge anno 2026.
I den påfølgende debatten var det alvor og krise om hverandre. Så kom nedslående PISA-resultater i tillegg, hvor alle piler peker nedover for 15-åringenes faglige ferdigheter. Riktignok er nesten hele verdens elever på vei ned sammen med de norske, men allikevel.
Tilstanden er begredelig, ifølge politikere, podkastere, professorer og pratmakere. Og la oss være ærlige, tross vekslende oppturer og nedturer, har norske elever aldri gjort det spesielt strålende i internasjonale testkonkurranser. De har vært middels, midt på treet, dritten i midten.
Men, så var det dette bemerkelsesverdige, da, som Fellesskoleutvalget pekte på. En uløst gåte.
Det bemerkelsesverdige er at ingen har undersøkt hvorfor norske elever – med alle disse faglige middelmådighetene – ender opp med å bli blant verdens beste til å lese og regne når de blir voksne. For det viser voksenundersøkelsen PIAAC.
Så hva handler dette om egentlig? La oss se på PISA vs PIAAC.
15-åringer vs voksne
PISA og PIAAC er internasjonale tester av ferdigheter. Begge gjennomføres av OECD, en internasjonal organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling.
PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Den har blitt gjennomført hvert tredje år. 91 land deltok i 2025.
PIAAC måler voksnes ferdigheter i lesing, regning og problemløsing. Den gjennomføres med ti års mellomrom for voksne mellom 16 og 65 år. 31 land var med i 2023.
I PISA deltok rundt 6500 elever ved 281 skoler i 2025. Skolene som trekkes ut må delta.
I PIAAC ble rundt 10 000 personer invitert til å delta i 2023. Litt over 4000 sa ja til å delta.
Begge undersøkelsene har metoder for å gjøre utvalget så representativt som mulig, slik at det i best mulig grad skal gjenspeile et tverrsnitt av befolkningen.
Hva viser de to testene?
Rangeringen viser resultatene for leseferdigheter. Resultatene for regning er tilsvarende som for lesing. Norske voksne er også der i verdenstoppen i PIAAC, mens 15-åringene presterer under snittet i PISA.
Kan de sammenlignes?
Fagfolk er nøye med å understreke at PISA og PIAAC er to forskjellige undersøkelser som bruker forskjellige metoder. Derfor kan ikke resultatene sammenlignes direkte.
– Hvem du tester, hva du tester og hvordan du tester er forskjellig, sier Maja Kalcic som jobber med PIAAC i SSB.
PISA gjennomføres over to timer i et klasserom med andre elever.
PIAAC gjennomføres hjemme hos deltakerne, og en intervjuer er til stede hele tiden, noe som vil være en ekstra motivasjonsfaktor.
Oppgavene i PISA er vanskeligere enn i PIAAC. Mens PIAAC i større grad tester ferdigheter man trenger i hverdagen, tester PISA et bredere spekter av faglige ferdigheter gjennom mer krevende oppgaver.
Samtidig er det ikke helt søkt å se dem i sammenheng. Begge tester grunnleggende ferdigheter i lesing og regning som er nødvendige for å fungere godt i samfunn, utdanning og arbeidsliv.
Nylig ga OECD ut en rapport som så på hvor godt de to undersøkelsene speiler hverandre. Forskerne peker på at metodiske forskjeller kan være en viktig årsak til forskjeller i resultater. Samtidig konkluderer de med at funnene fra de to undersøkelsene i hovedsak reflekterer hverandre. Altså, at 15-åringenes ferdigheter i PISA rimer med hvordan voksne i samme land presterer i PIAAC, særlig dersom man ser på de yngre aldersgruppene blant de voksne.
Men: «Noen land viser høyere eller lavere ferdigheter i PIAAC enn forventet basert på PISA-resultatene», skriver OECD-forskerne.
Og blant dem er Norge.
Norge skiller seg ut
Norge er ett av bare fire land hvor voksne gjør det bedre enn forventet i PIAAC basert på hvordan 15-åringene har gjort det i PISA.
Det gjelder også Finland, som har stupt i PISA-rangeringen de siste årene. Før var de hele verdens skolefyrtårn, nå er de nesten like middelmådige som resten av Norden. Men som voksne, er finnene igjen best i verden.
PIAAC deler også resultatene inn etter aldersgrupper. 15-åringer som var med i PISA i 2018 og 2022, vil være innenfor gruppen 16-24 år i PIAAC-resultatene fra 2023. De norske PISA-resultatene gikk nedover fra 2015 til 2022, så det er rimelig å anta at ferdighetene var dalende for årskullene gjennom denne perioden.
Hvordan gjør 16-24-åringene det i PIAAC? De presterer faktisk bedre i lesing og regning enn den samme aldersgruppen gjorde ti år tidligere.
Årskullet fra PISA 2025 har ennå ikke vært med i noen PIAAC-undersøkelse.
– Hvis det faktisk er en stor og reell nedgang i ferdigheter, som ikke blir kompensert gjennom videre utdanning og arbeid, vil vi se det i PIAAC om noen år, sier Maja Kalcic i SSB.
Hva med krisegenerasjonen fra 2006?
I PISA 2006 lå de norske elevene under OECD-snittet i lesing og regning, akkurat som de gjør nå. Rundt 30 prosent av guttene hadde svake ferdigheter i lesing. Hvordan gikk det med denne generasjonen i PIAAC?
I PIAAC 2023 var de tidlig i 30-årene, og denne aldersgruppen gjorde det bra på alle tre områder i undersøkelsen: lesing, regning og problemløsing. De som gjorde det aller best i PIAAC var 20-30-åringene.
«Når vi sammenligner hvordan de ulike aldersgruppene gjør det internasjonalt, ser vi at Norge skårer godt over OECD-snittet i alle tre ferdighetsområder», skriver SSB.
Umotiverte 15-åringer?
Dersom deltakerne i PIAAC er mer motiverte for å gjøre en god innsats på testen enn PISA-deltakerne, kan også det være en del av forklaringen på sprikende resultater.
PISA-undersøkelsen viser at 15-åringene er mindre motiverte for testen og rapporterer om lavere innsats. Og andelen fort-og-gæli-svar har mer enn doblet seg siden 2018, fra 5,5 til 12 prosent.
Lavere innsats kan gi dårligere resultater, uten at ferdighetene nødvendigvis har falt like mye som det ser ut til. De norske PISA-forskerne er åpne for at fallet i innsats og motivasjon kan forklare noe.
– Men jeg tror ikke det forklarer hele nedgangen. Jeg tror også at det er et reelt fall i ferdigheter, sier Fredrik Jensen, en av forskerne som jobber med PISA i Norge.
PISA-forskerne gir tre mulige forklaringer på at elevene rapporterer lavere innsats:
At det speiler den faktiske innsatsen de har lagt i prøven. Da kan mye av tilbakegangen forklares med lavere motivasjon kun for PISA-testen, og ikke for skolearbeid generelt. I så fall er resultatene mindre bekymringsfulle.
At motivasjonen for skolearbeid generelt er på vei nedover. Andre undersøkelser har også vist en slik trend.
At elever som ikke får det til, beskriver prestasjonen som et resultat av at de ikke prøvde nok. I så fall har elevene svakere ferdigheter, men unnskylder seg med at de ikke anstrengte seg noe særlig.
Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse tre forklaringene som forklarer innsatsfallet, ifølge PISA-forskerne.
Les intervju med fagfolkene som jobber med PISA og PIAAC i Norge her: Dette mener de om forskjellene mellom de to undersøkelsene.
Forsker: – Testene er forskjellige
– Disse testene bruker begreper som leseferdigheter og forståelse, og de kan se ut som ganske like prøver. Det er allikevel en del forskjeller i hvordan de er bygget opp, sier Oddny Judith Solheim.
Hun er professor i spesialpedagogikk og senterleder for Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger. Hun var også en del av Fellesskoleutvalget.
I tidligere forskning har hun sett nærmere på metodiske forskjeller mellom tester som PISA og PIAAC. Hun sier det er vanskelig å si akkurat hva som er årsaken til at 15-åringene gjør det middelmådig i PISA, mens de unge voksne ligger i verdenstoppen i lesing og regning.
– Hvor mye skyldes at dette er noe som går seg til og blir bedre over tid? Og hvor mye av det gjenspeiler først og fremst ulikheter i måten testene er konstruert på? sier Solheim.
– Bør undersøkes nærmere
PIAAC tester først og fremst hverdagsbruken av lesing og regning, med enklere oppgaver og kortere tekster, mens PISA i større grad tester den litt dypere lesingen og fagkunnskap mer relatert til skole og utdanning.
Og mens PISA gjennomføres over to timer i et klasserom, uten noen form for ekstra oppfølging, gjennomføres PIAAC via et hjemmebesøk, hvor en person er til stede hele tiden.
– Det kan påvirke evnen til å opprettholde oppmerksomhet og konsentrasjon, slik at man kommer seg gjennom oppgavene. Dette bidrar til forskjeller mellom testene, og vi vet ikke hvor mye det påvirker resultatene, sier Solheim.
Fellesskoleutvalget pekte på at det er bemerkelsesverdig at forskjellene i resultater i PISA og PIAAC ikke er undersøkt bedre.
– Det var slik vi diskuterte det i utvalget. Ikke om en test er feil eller bedre enn en annen, men en genuin nysgjerrighet for hvorfor disse testene kommer til to litt ulike svar. Det er noe vi burde ha gjort mer for å finne ut av, sier Solheim.
– Styrke ved vårt system
Henning Fjørtoft er en annen forsker som var med i Fellesskoleutvalget. Han er professor ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU. Fjørtoft understreker at han ikke er en forsker som til daglig jobber med denne type målinger.
– Men når ulike målinger gir ulike resultater, viser det hvor viktig det er å gjennomføre ulike typer undersøkelser. Det er den type verdifull kunnskap vi trenger for å utvikle skolesystemet.
Så mener han det er viktig å forstå konteksten, at det er store forskjeller mellom systemene i forskjellige land.
– I norsk skole er det knapt noen som går hele årstrinn om igjen for eksempel, mens det er vanlig i mange andre land. Vi har et skolesystem i videregående som gjør det mulig å ombestemme seg, for eksempel skifte fra yrkesfag til studieforberedende. I mange andre land blir man sporet inn i et løp og må bli der. At unge kan reorientere seg etter hvert som de utvikler seg, er en styrke ved det norske systemet. Det kan være en grunn til at mange gjør det godt i disse testene som voksne, sier Fjørtoft.
Han sier det norske systemet, både skole og arbeidsliv, er opptatt av læring og utvikling.
– Vi ivaretar unge og gir dem mulighet til å utvikle seg. Det er et positivt trekk ved vårt system, sier Fjørtoft.